DaskvniTi gamocdis sakiTxebi sagani – ekologia da turizmi

daskvniTi gamocdis sakiTxebi

sagani – ekologia da turizmi

daskvniTi gamocda fasdeba 40 quliT. bileTis oTxi sakiTxidan TiToeuli fasdeba 10 quliT.

1. 
   ekoturizmis arsi da perspeqtivebi. leqcia # 1
   
2. 
   ekoturistebis ganTavsebis organizeba. # 7
   
3. 
   ekoturizmis monitoringi da Sefaseba. # 12
   
4. 
   mosaxleobasTan urTierToba da maTi CarTva ekoturistul saqmianobaSi.
   

# 7 (gv.7-9)

5. 
   ekoturizmis proeqtireba da turistuli adgilebis SerCeva. # 7(gv.1-2)
   
6. 
   ekoturistuli bazris kvleva da analizi. # 3
   
7. 
   ekoturizmis marketinguli profili. # 4
   
8. 
   biofizikuri zemoqmedeba abiotur da biotur sistemebze (niadagi, wyali, haeri, xmauri). # 8 (gv.1-6)
   
9. 
   ekoturizmis saxeebi. # 2
   
10. 
    bunebrivi garemos monitoringis CarCoebis gansazRvra. # 12
    
11. 
    ekoturizmis warmoSoba da ganviTareba. # 1
    
12. 
    ekoturizmis marketingi da promouSeni. # 11
    
13. 
    noosfero, antropogenuri faqtorebi. #4
    
14. 
    turopereitingi ekoturizmSi. #6
    
15. 
    ekoturizmis ganviTarebis perspeqtivebi saqarTveloSi. #1
    
16. 
    gidis SerCeva da muSaoba stumrebTan. #6
    
17. 
    wylis menejmenti. narCenebis menejmenti. mdgradi teqnologiebis SerCeva. #9
    
18. 
    bunebriv garemoze zemoqmedebis Sefaseba (gzS). #8
    
19. 
    ekoturis formirebis winapirobebi. #6 (gv.3-4)
    
20. 
    ekoturizmis ganviTarebis ekologiuri da samarTlebrivi safuZvlebi. #5(gv.5-8)
    
21. 
    promouSenis strategia. #11
    
22. 
    vizitorTa menejmenti. monaxulebis limitirebis sakiTxebi. #8
    
23. 
    ekoturistuli bazris zrdis dinamika da moculoba. #3
    
24. 
    ekoturizmis marketingis operireba. #11
    
25. 
    turistebis kvebis organizacia ekologiur turebSi. #7
    
26. 
    ekoturizmis gansazRvra. ganszvaveba ekoturizmas da Cveulebriv turizms Soris. #1
    
27. 
    kulturuli faqtorebi da sazogadoebis marTva. #10 (gv.1-4)
    

1. 
   ekoturizmis arsi da perspeqtivebi;
   

saqarTvelos damoukidebeli respublika Tavisi politikur-ekonomikuri wyobiT dResac gardamaval periodSi imyofeba. amasTan, msoflio masStabiT moqmedebs globalizaciis principebi. Sesabamisad, mTel rig dargebSi xorcieldeba reformebi, icvleba kanonmdebloba. gardamaval periods Tan axlavs ekonomikuri krizisi. mwvaved dadga garemos SenarCunebis problema. ekonomikis ganviTarebis strategia ZiriTadad dafuZnebulia qveynis satranzito resursebis maqsimalur gamoyenebaze, ris gamoc, mdgradi ganviTarebis principebis gaTvaliswineba xSirad ar an ver xorcieldeba. aucilebelia Semosavlis axali wyaroebis danergva, rac garemoze minimaluri zemoqmedebiT xels Seuwyobs, rogorc adgilobrivi mosaxleobis socialuri pirobebis gaumjobesebas, aseve bunebrivi landSaftebis SenarCunebas. ekoturizmi iZleva swored aseTi tipis Semosavlis wyaroebis Seqmnis SesaZleblobas.

ekoturizmi, romelic aseve cnobilia, rogorc turizmi bunebaSi, kulturuli turizmi, saTavgadasavlo turizmi, specifikuri interesebis mqone turizmi, gancdiTi turizmi, an ubralod `axali turizmi~, turizmis SedarebiT axali formaa, romelic Cveulebrivi turizmisagan gansxvavebuli maxasiaTeblebiT gamoirCeva.

ekoturizmi SeiZleba ganisazRvros rogorc turizmis nawili, romelic moicavs mogzaurobas SedarebiT xeluxlebel bunebriv garemoSi specifikuri miznebiT: veluri florisa da faunis (kulturul garemosTan erTad) Seswavla, gancda da misgan siamovnebis miReba.

ekoturizmis cneba moicavs Semdeg elementebs (Lee-s mixedviT):

• 
  bunebrivi garemo;
  
• 
  ekologiuri da kulturuli mdgradoba;
  
• 
  ganaTleba;
  
• 
  adgilobrivi da erovnuli Semosavlis uzrunvelyofa.
  

dReisaTvis, rodesac sul ufro meti mogzauri cdilobs moinaxulos xeluxlebeli buneba da kulturuli memkvidreoba, ekoturizmi mniSvnelovan zrdas ganicdis. sxvadasxva qveynis mecnierTa gamokvlevebiT cnobilia, rom ekoturebis ricxvi 1988-dan 1989 wlamde 50%-iT gaizarda. WWF-is gamoTvlebiT 1988 wels ganviTarebadi qveynebis mier miRebuli Semosavlis 55 milioni dolaridan daaxloebiT 12 milioni ekoturizmisagan iyo Semosuli. ekoturis fasi Cveulebrivi turis fasze saSualod 11,1%-iT ufro maRalia, miuxedavad amisa, momxarebelTa umravlesoba mzad aris gadaixados es Rirebuleba. ekoturistTa umravlesoba evropidan, CrdiloeT amerikidan da iaponiidanaa, maTi saSualo asaki 31-50 welia da 1/3 ganmeorebadi momxmarebelia.

ekoturizmis, rogorc cnebis, ganmarteba mravalma mecnierma mogvca, magram arc erTi maTgani ar aris srulyofili. TviTeuli maTganis ganmartebaSi aris garkveuli naklovanebebi: mag. zogs ar aqvs gaTvaliswinebuli adgilobrivi mosaxleobis interesebi, zogs _ ekosistemis SenarCunebis mniSvneloba, zogs _ gamoricxuli aqvs turistebis mier bunebis Semecnebis mniSvneloba da a.S es ganpirobebulia imiT, rom termini `ekoturizmi~ SemoTavazebuli iyo marketologebis da ara mecnierebis, turizmis analitikosebis mier, anu ekoturizmi warmoiSva TviT turistebis moTxovnaTa Sedegad. sainteresoa saTavgadasavlo turizmis sazogadoebis Tavmjdomaris jeims pirsonis figuraluri gamoTqma: `...udavoa, ekonomika ekoturizmis momzidveli aRviria~-o. garemos dacvis kanadis sakonsultacio sabWom, gaiTvaliswina ra sxva ganmartebebis naklovani mxareebi, warmogvidgina `ekoturizmis~ Semdegi ganmarteba. `ekoturizmi _ es aris turizmis saxe, romelic dakavSirebulia bunebis SecnobasTan da romelsac adgilobrivi mosaxleobis interesebis pativiscemis pirobebSi, Seaqvs wvlili ekosistemebis SenarCunebaSi. amrigad, SeiZleba gamovyoT ekoturizmis sami ZiriTadi komponenti:

1. 
   `bunebis Semecneba~ _ anu turistebis mier bunebis Seswavla, axali codnis da Cvevebis miReba.
   
2. 
   `ekosistemebis SenarCuneba~ _ gulisxmobs turistuli jgufis ara marto Sesabamis qcevas marSrutis dros, aramed turistebis da turoperatorebis monawileobas garemos dacviT programebsa da RonisZiebebSi.
   
3. 
   `adgilobrivi mosaxleobis interesebis pativiscema~ gulisxmobs ara marto adgilobrivi kanonebisa da adaT-wesebis dacvas, aramed turizmis wvlilis Setanas turistuli daniSnulebis adgilebis socialur-ekonomikur ganviTarebaSi.
   

2. 
   ekoturistebis ganTavsebis organizeba;
   

ganTavsebis saSualebebi orgvaria – individualuri da koleqtiuri. koleqtiur ganTavsebis saSualebebSi adgilebis ricxvi unda aRematebodes garkveul minimums, obieqts unda hyavdes erTiani xelmZRvaneloba da emyarebodes komerciul safuZvels. specializirebuli ganTavsebis saSualebebi Cveulebrivi sastumroebisagan gansxvavdebian aucilebeli da damatebiTi momsaxurebis minimaluri nakrebiT, nomrebis SedarebiT mcire komfortiT. SeTavazebul momsaxurebaTa CamonaTvali pirdapir kavSirSia mocemuli kategoriis turistebis saWiroebasTan.

sastumroebi – turistebis ganTavsebis klasikuri tipia, magram ara ekoturistebisTvis. ra Tqma unda ekoturizmic sargeblobs sxvadasxva varskvlaviani sastumroebiT, mxolod xanmokle droiT, radgan turis programa ar iZleva metis saSualebas. isini Cveulebrivi sastumroebisagan gansxvavdebian amitom ekoturizmis saxeebi ganTavsebis sxvadasxva saSualebebs iyeneben. mag. amazoniaSi sadac mdinare riu-negru erTvis amazons, sastumro ganlagebulia uzarmazar xeebze. is dedamiwis zedapiridan 60 metris simaRlezea. mSeneblobis dros arcerTi xe ar moWrila. erTerTi mizezi, ris gamoc nomrebi ase maRla mdebareoben aris wyali, romelic wvimebis sezonze faravs am adgilebs, meore mizezia cxovelebi. an SvedeTSi sastumro kompleqsi yinulisa da Tovlisagan saxelwodebiT “arqtikis holi’’.

turistuli bazebi – sastumros tipis dawesebulebebia, romlebic turistebs sTavazoben Ramis gasaTevs, kvebas, turistul-eqskursiuli, kulturul-yofiT da fizkulturul-gamajansaRebeli momsaxurebiT uzrunvelyofas. sastumroebisagan gansxvavebiT turbazisTvis damaxasiaTebelia ramdenime SenobaSi ganTavseba da agreTve sezonuri sacxovreblebis floba. turistuli bazis tevadoba meryeobs 200-dan 1500 kacamde.

alpinisturi banaki – aris sportuli baza, romelic gankuTvnilia alpinistebis swavlebisa da maTi daostatebis srulyofisaTvis. dRes es bazebi orientirebuli arian Cveulebriv turistebsa da ekoturistebze. alpbanakebSi aris sazafxuli saxlebi, kapitaluri nagebobebi, meToduri da saeqimo kabinetebi, punqti alpinisturi an samTo-saTxilamuro aRWurvilobis ganvadebisTvis, samaSvelo razmi, adgili sakarve banakisaTvis. zogierT alpbanaks saerTaSoriso statusi aqvs. kavkasiaSi turistebis ganTavsebisaTvis specializirebul e.w. xiJinebs da TavSesafrebsac iyeneben. xiJinebi samTo turistebis da alpinistebisaTvis popularul adgilebSia aSenebuli. maTSi aris saZinebeli oTaxi, samzareulo, tualeti, aRWurvilia radiokavSiriT. mag. ialbuzze “gara-baSi’’-s TavSesafari, “kosmiki’’ monblanze da sxv.

sadgomi – turistuli jgufis ganTavsebis, Ramis Tevis da dasvenebis adgilia. maTi SerCevis aucilebeli pirobaa turistebis usafrTxoeba, unda iyos wyali, zonaSi SeSa, mosworebuli adgili karvis gasaSlelad, qarisgan daculoba.

bivaki – esec erT-erTi saxea maRalmTis zonaSi sadgomisa. bivakad iyeneben gamoqvabuls, ormos an xiJinas.

Sorisuli banaki – Tavisi arsiT axlosaa bivakTan. gamoiyeneba upiratesad simaRlebriv laSqrobebSi, mTasvlelobis dros. turistebi an alpinistebi toveben Tavis mier gaTxril yinulis qvabulebs an gaSlil karvebs, romlebSic toveben aRWurvilobasa da produqts da Semdeg ubrundebian am adgils. rogorc wesi, Sorisuli banakis likvidacia xdeba mwvervalis dapyrobis an marSrutis damTavrebis Semdeg.

Ramis saTevebi – sakmaod cnobili da gamoyenebuli adgilebia mTis qveS alpinisturi jgufebis gansaTavseblad. gansakuTrebiT farTod gavrcelda kavkasiaSi.

sabazo banaki – xSirad da xangrZlivi droiT gamoyenebadi bivaki, romlidanac turistebi miemarTebian saswavlo-savarjiSo mecadineobebze, marSrutebze da mTaze asasvlelad. sadgomebis aseTi tipi umeteswilad gamoiyeneba sportul da samecniero eqspediciebSi, alpiniadebSi. sabazo banakebis organizeba xdeba 10 dReze meti xangrZlivobiT adamianTa mniSvnelovani raodenobisaTvis, amitom aq adamianTa da garemos usafrTxoebis dacvis yvela zomebi unda iqnes miRebuli.

ekologiur da saTavgadasavlo turizmSi individualuri ganTavsebis saSualebebSi sasurvelia avRniSnoT e.w. lojiebi (adgilobriv mcxovrebTagan arendebuli specialuri Senobebi), romlebic gavrcelebulia himalais mTebSi da ganTavseba kerZo seqtorSi, rac farTod gamoiyeneba eTnografiul da agrarul turebSi.

3. 
   ekoturizmis monitoringi da Sefaseba;
   

termini monitoringi warmoiqmna laTinuri sityvidan “monitor’’ da winmxedvels niSnavs, iTargmneba rogorc “damkvirvebeli’’ an “gamafrTxilebeli’’. monitoringSi gulisxmoben antropogenuri mizezebiT gamowveul garemos mdgomareobaze, mis cvlilebebze da SesaZlo Semdgomi cvlilebebis prognozirebis sistemas.

monitoringis obieqti SeiZleba iyos bunebrivi, antropogenuri an bunebriv-antropogenuri sistemebi. monitoringis mizani ara mxolod faqtebis konstataciaa, aramed prognozirebisaTvis garkveuli eqsperimentebis Catarebac da procesebis modelirebac. monitoringis amocanebSi Sedis rogorc lokaluri, ise planetaruli ganxorcieleba, romlisaTvisac bazas kosmosuri gamomTvleli teqnika warmoadgens.

ekologiuri monitoringi unda moicavdes sxvadasxva donis rgolebs:

1. 
   lokaluri (bioekologiuri) monitoringi, romelic iTvaliswinebs dasaxlebuli punqtebis centrebis da sawarmoo-teritoriuli kompleqsebis monitorings. sawarmoo-teritoriuli kompleqsis farglebSi aucilebelia arsebobdes garkveuli fonuri teritoria. am mizniT didi mniSvneloba aqvs biosferuli nakrZalebis sistemis Seqmnas. nakrZalis teritoria zonalurobiT unda gamoirCeodes anu unda gaaCndes a) centraluri zona dacvis mkacri reJimiT da 50 – 100 km-iT unda iyos dacilebuli zemoqmedebis wyarodan; b) buferuli, romlis farglebSi tardeba eqsperimentebi; g) saswavlo-sademonstracio, sadac SeiZleba mnaxvelebis daSveba.
   
2. 
   regionaluri monitoringi, calkeul msxvil raionSi saxalxo meurneobis mier aTvisebis, teritoriul-sawarmoo kompleqsebis geosistemebis farglebSi moqmedi.
   
3. 
   nacionaluri monitoringi, romelic xorcieldeba saxelmwifos farglebSi specialurad am mizniT Seqmnili saxelmwifo organoebiT.
   
4. 
   globaluri (biosferuli) monitoringi, romelic xorcieldeba saerTaSoriso TanamSromlobis safuZvelze.
   

biosferos noosferoSi gadasvla iTvaliswinebs rogorc biosferos, aseve sazogadoebis dinamiur marTvas, ramac ara marto unda gamoricxos bunebaTsargeblobis uaryofiTi Sedegebi, aramed gamoasworos kidec isini. amrigad aucilebelia:

1. garemomcvel garemoSi warmoebuli dakvirvebebis mimdinare aRricxva da garemos gauaresebis xarisxis Tavidan acileba.

2. garemoSi mimdinare cvlilebebis da maTTan dakavSirebuli ekologiuri Sedegebis prognozi.

bunebaTsargeblobis gonieri marTvisaTvis, garda garemos xarisxis Sesaxeb informaciis mopovebisa, unda vflobdeT monacemebs imis Sesaxeb, Tu rogori garemo aris optimaluri adamianis normaluri sasicocxlo pirobebisaTvis. dadgenil unda iqnas garemomcvel garemoze zRvrulad dasaSvebi datvirTvebi. am mxriv didi mniSvneloba eniWeba cnebas _ garemos xarisxi, anu misi parametrebis iseTi erToblioba, romelic sruliad akmayofilebs adamianis ekologiuri niSis arsebobas da amasTan, sazogadoebis samecniero-teqnikuri progresis ganxorcielebis SesaZleblobebs.

garemos xarisxi SeiZleba gamosaxul iqnas absoluturi an pirobiTi erTeulebiT (qulebiT). qulebis jamuri mniSvneloba gviCvenebs mocemuli raionis garemos mdgomareobas. arsebobs aseve – bunebrivi garemos xarisxi, indeqsi, misi maqsimaluri mniSvneloba Seadgens 700 qulas. es indeqsi ganisazRvreba wylis, atmosferos, niadagis, bunebrivi resuresebis, floris, faunis da a.S. qulobrivi Sedegebis SefasebiT. qulobrivi Sefaseba saSualebas gvaZlevs yovelwliurad davadginoT Tu konkretulad romeli faqtoris gamo an resuresis gauaresebiT mcirdeba indeqsi.

imisaTvis, rom gvqondes informacia ekologiur sistemebSi mimdinare cvlilebebis Sesaxeb da Sesabamisi gadawyvetilebebiT moxdes maTze drouli reagireba, aucilebelia garkveuli aTvlis wertili, romelsac i.a. izraeli fonurs uwodebs. fonuri mdgomareobis parametrebi icvleba adamianis zemoqmedebiT. garda amisa arsebobs garemos xarisxis garkveuli kritikuli doneebi, romlis zRvris miRma SesaZloa ganxorcieldes Seuqcevadi procesebi. aqedan gamomdinare ekosistemaze zemoqmedebasac gaaCnia zRvrulad dasaSvebi minimumi da maqsimumi.

monitoringi unda gaxdes ekoturizmis fundamenturi nawili, vinaidan is daexmareba operatorebs gaigon ekologiis zegavlena bunebriv da socialur garemoze. monitorings SeuZlia Seamowmos:

• 
  finansuri mdgomareoba;
  
• 
  adamianuri resursebis menejmenti;
  
• 
  marketingi
  
• 
  momxmareblebi, bunebrivi da socialuri garemos viTareba.
  

4. 
   mosaxleobasTan urTierToba da maTi CarTva ekoturistul saqmianobaSi;
   

xelisufleba yvela doneze gansakuTrebul rols asrulebs ekoturizmis ganviTarebaSi. xelisuflebis amocanaa SeimuSaos grZelvadiani da integrirebuli politika sazogadoebisa da garemos urTierTdamokidebulebis Sesaxeb. ekologiuri problemebis gavrcelebis masStabebis gamo maTi uflebamosileba vrceldeba ara mxolod adgilobriv aramed regionul da erovnul doneebze.

sazogadoeba dainteresebulia dRevandeli da momavali cxovrebis xarisxiT, rasac unda pasuxobdes mTavrobis politikac. am mxriv mxardaWera aqvT mxolod ekologiurad momgebian proeqtebs. dRes adamianebi ufro metad arian gaTviTcnobierebulni bunebis dacvis sakiTxebSi da monawileobasac ki Rebuloben gadawyvetilebebis miRebis procesSi, rogorc individualurad, aseve arasamTavrobo organizaciebis saxiT.

momxmarebeli TandaTan acnobierebs, rom kavSiri moxmarebasa da kmayofilebas Soris sustia, rom “bevri’’ ar gulisxmobs aucileblad “ukeTess’’ da rom cxovrebis saboloo mizania SemoqmedebiTi dasveneba, romelic akmayofilebs adamianis ara imdenad materialur, ramdenadac socialur, fsiqologiur da sulier moTxovnilebebs.

sawarmoTa proekologiuri Zalisxmeva gansakuTrebiT TvalsaCinoa turizmTan da kerZod ekoturizmTan dakavSirebul transportirebis sferoSi: saavtomobilo industria eqsperimentebs atarebs alternatiuli sawvavis gamoyenebaze; saaviacio industria qmnis naklebxmaurian TviTmfrinavebs da a.S.

xarisxiani ekoturizmis koncefcia misaRebia ori mTavari mizezis gamo: a) marketingidan gamomdinare is uzrunvelyofs ekotiruzmis warmatebulobas, b) is aseve momgebiania adgilobrivi mosaxleobisa da garemosaTvis. xarisxiani ekoturizmi ar niSnavs mxolod ZviradRirebuls, radgan uzrunvelyofs “fasebisa da xarisxis swor Sefasebas’’, icavs turistul resursebs da izidavs iseT ekoturistebs, romlebic garemos da adgilobrivi mosaxleobis pativiscemas gamoxataven. ekoturizmis ganviTareba gvaZlevs maRali moTxovnilebis ekoturistebis mozidvis saSualebas. xarisxiani ekoturizmis ganviTareba sazogadoebisa da kerZo seqtoris mTavari amocanaa.

didi qveynebisa da regionebis centralur uwyebebSi ekoturizmis ganviTarebis gegmebi sazogadoebis farTo masebis monawileobiT mimdinareobs. am midgomas SeiZleba ewodos “zevidan qveviT’’. zog SemTxvevaSi gamoiyeneba sxva midgomebic, mag. “qvevidan zeviT’’. es midgoma gulisxmobs TaTbirebis Catarebas adgilobrivi xelisuflebis organoebTan da adgilobriv sazogadoebasTan erTad imisTvis, rom ganisazRvros ganviTarebis is tipi, romelsac isini upiratesobas mianiWeben. es adgilobrivi ideebi da amocanebi jgufdeba nacionaluri da regionaluri gegmebis CarCoebSi. swored aseTi midgomiT maRldeba sazogadoebis monawileoba dagegmvis procesebSi, raTa gamoxatuli iyos adgilobrivi mosaxleobis moTxovnilebebi da survilebi. saukeTeso Sedegebis miRweva SesaZlebelia, Tu manamde adgilobriv mosaxleobas Cautardeba Sesabamisi Tematuri treningebi, Tu maTi yofiTi Segnebis ekologizacia amaRlebulia samecniero Segnebis ekologizaciis donemde, maSin SesaZlebelia “zevidan qveviT’’ da “qvevidan zeviT’’ koncefciebis SejerebiT warmatebis miRweva.

garemos dacvis procesSi adgilobrivi mosaxleobis monawileoba prioritetad aris aRiarebuli, raTa garemos dacvas ufro meti mxardaWera hqondes. garemosdacviT saqmianobaSi ZiriTadad arsebobs adgilobrivi monawileobis ori tipi: 1) politikuri, romelic gulisxmobs adgilobrivi mosaxleobis uflebas monawileoba miiRos gadawyvetilebis miRebis procesSi. 2) ekonomikuri, romelic gulisxmobs adgilobrivi mosaxleobis sargebels ekoturizmisagan an kompensacias am teritoriebiT sargeblobis akrZalvidan.

ekonomikuri monawileobis tipebia:

• 
  daculi teritoriis sargeblidan Semosuli Tanxebi;
  
• 
  miwis miyidva investorisaTvis; miwis ijariT gacema an sargeblobaze eflebis miniWeba;
  
• 
  gareSe investorze muSaoba, produqciisa da momsaxurebis miwodeba;
  
• 
  sazogadoebrivi da kerZo seqtoris erToblivi sawarmo;
  
• 
  damoukidebeli sazogadoebrivi organizacia;
  
• 
  individualuri adgilobrivi sawarmo.
  

adgilobrivi monawileoba, romelsac saukeTeso perspeqtiva gaaCnia, ZiriTadad damokidebulia or faqtorze: 1) adgilobrivi mosaxleobis survili da SesaZlebloba monawileoba miiRon ekoturistul saqmianobaSi; 2) ekoturizmis bazris segmentebi, mogeba, romelic mimarTuli iqneba adgilobrivi mosaxleobisken, momgebiania mTeli qveynisTvis, imis gamo, rom miRebuli sargebeli uzrunvelyofs qveynis regionebis ekonomikur aRmavlobas. ekoturizmis erT-erTi mniSvnelovani maxasiaTebeli aris, rom sasurveli sargebeli marTlac aRwevs sazogadoebamde. aqedan gamomdinare ekoturizmis iseTi struqtura unda Camoyalibdes, romelic:

• 
  dacul teritoriaze warmoadgens sazogadoebas, rogorc erT mTlians da ara mxolod mis gansakuTrebul calkeul jgufebs da elitur fenas;
  
• 
  imuSavebs efeqturad – informacias miawvdis farTo sazogadoebas da gadawyvetilebebs miiRebs droulad;
  
• 
  ar iqneba didi moculobis (rac erTgvarad ewinaaRmdegeba I punqts);
  
• 
  aRiarebuli iqneba dgilobrivi monawileebis mxridan;
  
• 
  mocemul teritoriaze ekoturizmis dargSi Camoayalibebs ganviTarebis perspeqtivas;
  
• 
  imuSavebs samarTlianad;
  
• 
  wevrebs Soris miiRebs maT, visac gaaCniaT Sesabamisi unar-Cvevebi da kvalifikacia ekoturizmis dagegmvasa da menejmentSi.
  

ekoturizmis ganviTareba SeiZleba moiTxovdes cvlilebebs qcevebSi, romelic dakavSirebulia garemos eqspluataciidan mis dacvaze gadasvlasTan. ekoturizmis ganviTareba zemoqmedebas axdens adgilobrivi mosaxleobis da sazogadoebis tradiciul yofaze. am adamianebs ufleba aqvT SeinarCunon TavianTi kulturuli TviTmyofadoba da icxovron winaprebis adaT-wesebiT.

5. 
   ekoturizmis proeqtireba da turistuli adgilebis SerCeva;
   

ekoturizmis proeqtirebisa da turistuli adgilis SerCevisaTvis Cveulebriv gamoiyeneba e.w. saqmianobis optimaluri traeqtoriis analizi. amisaTvis mzaddeba sqemis gansakuTrebuli vizualuri nairsaxeoba, romelic Sedgeba isrebisa da wreebisagan. maTSi gamoisaxeba ganviTarebis mTeli procesi. mag. kurortze sastumros Seqmna, gamoisaxeba wriT, xolo RonisZieba, mag. am sastumrosaTvis fundamentis mSenebloba isriT. wreebi erTmaneTs uerTdebian isrebiT. logikurad Sedegs adgili ar unda hqondes, manam sanam ar dasruldeba misken mimavali yvela RonisZieba. Semdeg yovel RonisZiebas eZleva gaTvlis mniSvneloba “dasrulebis vadebi’’. Sesabamisi sqemis optimaluri traeqtoria ganisazRvreba yoveli Sedegisa da misi miRwevis uaxlesi vadis gaTvlis Tanamimdevruli Seswavlis safuZvelze. Tu romelime Sedegi damokidebulia or an met RonisZiebaze, damTavrebis uaxloesi dro ganisazRvreba ufro xangrZlivvadiani RonisZiebebiT.

erovnul da regionul doneebze dagegmvisas ekoturisaTvis adgilis SerCevisa da proeqtirebisaTvis iyeneben zonirebis princips. aseTi zonebi SeiZleba Seicavdnen miwaTsargeblobis sxvadasxva nairsaxeobebs. Sesabamisad miTiTebulia ekoturizmis ganviTarebis mizanSewonili tipebi. moniSnuli zonebis sazRvrebSi mTavrobas SeuZlia Seqmnas ekoturizmisaTvis saWiro infrastruqtura, sazogadoebrivi xasiaTis sxva turistuli obieqtebi da momsaxurebebi. turistuli zonis gamoyofa kerZo seqtorisaTvisac saWiroa. magaliTad: sakurorto zonaSi zonirebis wyalobiT gamoyofen sastumro, komerciul, rekreaciul da bunebis dacvis zonebs. amasTan proeqtis gansaxorcieblad aucilebelia samarTlebrivi safuZvlebis, obieqtebis normebisa da standartebis dacva. amasTan, uzrunvelyofili unda iyos adgilobrivi mosaxleobis CarTuloba.

ganaSenebis normebsa da standartebSi igulisxmeba: ganaSenianebis simWidrove; Senobebis simaRle; Senobis SeWra; gaSenebuli moednis maCvenebeli; nakveTis ganaSenianeba SenobebiTa da sxva nagebobebiT; avtomanqanebis sadgomebis teritoriebi da sxva moTxovnebi.

ganaSenianebis es normebi moyvanilia zonirebis wesebSi. rac Seexeba samSeneblo nakveTis dagegmvas, rekomendaciebiT gasaTvaliswinebelia ramdenime faqtori:

• 
  eroziasTan, mewyerebTan da datborvasTan dakavSirebuli ekologiuri riskis Tavis arideba;
  
• 
  sxvadsxva nagebobebis harmoniuli Serwymis uzrunvelyofa;
  
• 
  Senobidan gaxsnili xedebis SenarCuneba da panoramuli moednebis mowyoba.
  

arqiteqtoruli rekomendaciebi unda efuZnebodnen tradiciuli stilisa da adgilobrivi samSeneblo masalebis gamoyenebas, agreTve proeqtebis zogadi mimzidvelobis uzrunvelyofas.

landSaftebis mowyobis Sesaxeb rekomendaciebi unda iTvaliswinebden Semdeg faqtorebs:

• 
  adgilobrivi mcenareebisa da xeebis jiSebis gamoyenebas;
  
• 
  quCis inventaris saTanado dizains;
  
• 
  quCis karg Ramis ganaTebas;
  
• 
  gvalvian adgilebSi wylis ekonomias da sxv.
  

ekoturizmis sferoSi kvleviTi saqmianobis Catarebis, dagegvis, kontrolisa da zogadi marTvis ganxorcielebisaTvis erT-erTi aucilebeli instrumentia ekoturistul-sainformacio sistemis Seqmna. kompiuteruli teqnologiebis bazaze Seqmnili es sistema unda atarebdes kompleqsur xasiaTs. masSi Setanili unda iyos Semdegi monacemebi:

• 
  ekoturistuli Semosvla da misi daxasiaTeba;
  
• 
  ganTavsebis saSualebebi, sxva ekoturistuli obieqtebi da momsaxurobebi;
  
• 
  ekonomikuri, ekologiuri da socialuri xasiaTis monacemebi;
  
• 
  specialuri gamokvlevebis Sedegebi da sxva aucilebeli informacia.
  

ekoturizmis warmatebiT ganviTarebisaTvis saWiroa rogorc gegmis Sesruleba, aseve efeqturi marTva. es ki moicavs:

• 
  bazarze arsebul cvalebad tendenciebTan da produqtis evoluciasTan adaptacias;
  
• 
  obieqtebisa da momsaxurebebis xarisxis SenarCunebas da amaRlebas;
  
• 
  ekoturizmis sargeblianobis mudmiv zrdas socialur da geografiul planSi;
  
• 
  problemebis gadawyvetas maTi warmoqmnisTanave da a.S.
  

yovelive amis miRweva SesaZlebelia ganxorcieldes sworad Catarebuli menejmentiT. ekoturistebis momsaxurebis menejmenti gulisxmobs:

1. 
   ekoturistebis ganTavsebis organizebas;
   
2. 
   ekoturistebis kvebis organizebas ekologiur da saTavgadasavlo turebSi;
   
3. 
   momsaxurebis programis Sesrulebas.
   

6. 
   ekoturistuli bazris kvleva da analizi;
   

ekoturizmis ekonomikuri efeqtianobis asamaRleblad saWiroa ganisazRvros ekotutistuli bazris ganviTarebis ZiriTadi faqtorebi da gakeTdes ekoturistuli bazris analizi.

faqtorebia: turizmis sruli ganviTareba, garemos dacvaze sazogadoebis yuradReba, turizmis aqtiuri saxeobebis ganviTareba, ekoturizmis zrda, aqtiuri turizmis bumi, moda - moZravi cxovrebis stili, demografiuli cvlilebebi, axali turistuli momsaxurebis saxsrebis gaCena, tradiciuli centrebis gadavseba. turistuli miTxovnebis Semaferxebeli faqtorebia: ekoturistebi gaurbian gadatvirTul adgilebs, maTi moTxovna usafrTxoebis srul garantiebze, turistuli adgilis imijis SeqmnisaTvis naklebi reklama. turistuli momsaxurebis miwodebis Semaferxebeli faqtorebia: bunebriv turistul resursebze gamtarunarianobis dasaSvebi zRvris gadaWarbeba, Znelad misadgom raionebSi turistuli infrastruqturis ganviTarebis dabali done, gidi - gamyolis dabali profesionalizmi.

ekoturistuli bazris analizis Sedegad unda gairkves ramdenad uTavsdeba urTierTs RirsSesaniSnaobebi da dasvenebis formebi bazris segments, amisaTvis saWiroa:

1. 
   arsebuli RirsSesaniSnaobebisa da dasvenebis formebis CamonaTvali, regionSi arsebuli da prognozirebadi turistuli sawarmoebis SesaZlo konkurenciis analizi;
   
2. 
   unda gamoikveTos adgilobrivi mosaxleobis miznebi;
   
3. 
   unda dadgindes moTxovnisa da gamtarunarianobis done;
   
4. 
   Sefaseba unda mieces momxre samTavrobo da kerZo samsaxurebis obieqtebs;
   
5. 
   bazris xasiaTi unda Camoyalibdes adgilmdebareobis mixedviT;
   

ekoturistuli bazris ganviTareba xdeba moTxovnis gaTvaliswinebiT da miwodebis srulyofiT.

rogorc viciT, ekoturistebs aqvT saSualoze meti Semosavali da ganaTleba, isini gaTviTcnobierbulni arian ekologiur sakiTxebSi da ufro metad arian dainteresebulni adgilobrivi kulturiT, floriT, fauniT, landSaftebiT, arqeologiuri RirsSesaniSnaobebiT. amasTan ekoturistebi moiTxoven ekologiurad sufTa sakveb produqtebs da sxv. amitomaa, rom ekoturizmis warmatebuli ganviTarebisaTvis saWiroa swori gegmis Sedgena, misi zusti Sesruleba da efeqturi marTva.

ekoturistuli bazris ganviTarebisaTvis erT-erTi mniSvnelovani sakiTxia finansireba. finansireba SeiZleba ganxorcieldes rogorc mTavrobis, aseve kerZo seqtoridanac. finansirebisaTvis arsebobs saerTaSoriso safinanso organizaciebis ramdenime kategoria, kerZod: rekonstruqciisa da ganviTarebis saerTaSoriso banki, ganviTarebis saerTaSoriso asociacia, saerTaSoriso finansuri korporacia, gaeros ganviTarebis programa, gaeros kapitaluri ganviTarebis fondi, evropis sabWo. arsebobs agreTve finansirebis ormxrivi wyaroebi; ganviTarebis regionuli bankebi, saerTaSoriso kapitalis kerZo wyaroebi, romelTa saSualebiT SeiZleba dakmayofildes konkretuli qveynis moTxovna investiciaze.

ekoturizmis bazari dagegmvis specifikuri TaviseburebebiT gamoirCeva, rac gulisxmobs: dagegmvis kompleqsurobas; mdgrad ganviTarebas; xangrZlivvadiani da strategiuli dagegmva; sazogadoebis aqtiuri monawileoba gegmis SemuSavebaSi. ekoturizmis dagegmvis umTavres Semadgenels warmoadgens moTxovnisa da miwodebis faqtorebis urTierTdamokidebuli sistema.

moTxovnis faqtorebia: saerTaSoriso da Sida turistuli bazrebi, adgilobrivi macxovreblebi, romlebic iyeneben turistul RirsSesaniSnaobebs da saqmianobis saxeebs, ganTavsebis saSualebebs, sxva turistul obieqtebsa da momsaxurebebs.

RirsSesaniSnaobebi moicavs: bunebriv, kulturul da specialur obieqtebs.

ganTavsebis saSualebebSi igulisxmeba: sastumroebi, motelebi, sastumro saxlebi, kempingebi, sxvadasxva tipis karvebi da a.S. isini SeirCeva ekoturistuli marSrutis da specifikis gaTvaliswinebiT.

sxva turistul obieqtebsa da momsaxurebis kategoriaSi igulisxmeba: ekoturebis organizacia da mogzaurobebi, restornebi, maRaziebi, sabanko momsaxureba da valutis gacvla; agreTve samedicino punqtebi da samsaxurebi.

ekoturistuli bazris normaluri funqcionireba miiRweva mxolod kargad awyobili infrastruqturis pirobebSi. infrastruqtura moicavs: satransporto da infrastruqturis sxva elementebs. 1. transporti-sahaero, sarkinigzo, saavtomobilo, velo, moto, wylis transporti, sacxenosno da gadaadgilebis sxva saSualebebi mag. Txilamurebi, jipingi, beisi da sxv. 2. infrestruqturis sxva elementebSi igulisxmeba: wyali, kanal-el-gaz-momarageba, navTqurebi, primusebi, weraqvebi, maTarebi da ekoturis daniSnulebis Sesabamisi aucilebeli nivTebi, fexsacmeli, Cacmuloba a.S. institucionalur elementebSi igulisxmeba agreTve:

• 
  ekoturis ekonomikuri sargeblianobis amaRlebisa da ganawilebis meTodebi;
  
• 
  garemos dacvis RonisZiebebi;
  
• 
  uaryofiTi socialuri zegavlenis Sesusteba;
  
• 
  miRebis punqtebSi mcxovrebi mosaxleobis kulturuli memkvidreobis dacva.
  

7. 
   ekoturizmis marketinguli profili;
   

ეკოტურისტული მომსახურების მარკეტინგი გულისხმობს საქმიანობას, მიმართულს ტურისტული პროდუქტის რეალიზაციის, კლიენტის მოთხოვნის გამოვლენისა და მისი შესებამისი მომსახურებით დაკმაყოფილებისათვის. როგორც ვიცით, დღეს საქართველოს მთავრობა მიიჩნევს, რომ ტურიზმი და კერძოდ ეკოტურიზმი ქვეყნის განვითარების ერთ-ერთ პრიორიტეტულ სფეროდ უნდა ჩამოყალიბდეს, რადგან საქართველოს გააჩნია ეკოტურიზმის განვითარებისათვის მნიშვნელოვანი, მრავალკომპონენტიანი პოტენციალი.

ეკოტურიზმში განსაკუთრებით აუცილებელია პროფესიული მარკეტინგული მიდგომა. მარკეტინგის სამსახურმა უნდა მოახდინოს:

1. 
   დაგეგმარება და ბაზარზე მუშაობის ორგანიზაცია.
   
2. 
   საზღვარგარეთ არსებული წარმომადგენლობების მუშაობის ორგანიზაცია; ადგილობრივი ტურისტული საინფორმაციო ბიუროების მუშაობის ორგანიზაცია;
   
3. 
   მარკეტინგულმა სამსახურმა უნდა აწარმოოს სტატისტიკა და კვლევითი საქმიანობა.
   
4. 
   დაგეგმარება და განვითარება.
   

მთავრობამ უნდა შექმნას ეროვნული ტურისტული ადმინისტრაცია (ეტა), რომლებიც უზრუნველყოფენ ზემოთ ჩამოთვლილ ფუნქციებს.

ეკოტურიზმის სფეროში ადამიანური რესურსების დაგეგმვის არსი მდგომარეობს სათანადო ადგილის სათანადო დროს სათანადო კადრებით უზრუნველყოფისათვის სისტემურ მუშაობაში. ადამიანური რესურსების დაგეგმვა მოიცავს 4 ეტაპს:

1. ეკოტურიზმში, მოცემული მომენტისათვის, ხალხის რესურსების გამოყენების შესწავლა-შეფასება, ყველა არსებული მოთხოვნილების და პრობლემების გამოვლენა;

2. მომავალში ხალხის რესურსებზე მოთხოვნილების პროგნოზირება. კერძოდ, პროგნოზირდება მუშაკთა რიცხოვნობა, რომელიც საჭირო იქნება დასაქმების ყველა კატეგორიაში. ამის შემდეგ განისაზღვრება აუცილებელი კვალიფიკაცია თითოეული სპეციალობისათვის;

3. ყველა სამუშაო ძალის შეფასება, რომელიც საჭირო იქნება მომავალში;

4. კადრების მომზადების სფეროში მოთხოვნილების განსაზღვრა და განათლებისა და პროფესიული მომზადების პროგრამების შემუშავება.

ადამიანური რესურსების დაგეგმვის პროცესში საჭიროა გათვალისწინებულ იქნას ეკოტურიზმში არსებული ყველა სპეციალობის ნაირსახეობა. გასათვალისწინებელია ეკოტურიზმში დასაქმებული მუშახელის კვალიფიკაციის ამაღლების პროგრამის დაგეგმვის საჭიროება.

ეკოტურიზმში მარკეტინგის განხორციელებისათვის დიდი მნიშვნელობა აქვს ინვესტიციებს. განსაკუთრებით დიდი მნიშვნელობა აქვს სარეკლამო-საინფორმაციო პროგრამების-პრომოუშენს.

მარკეტინგის სტრატეგია დაკავშირებული უნდა იყოს როგორც ხანგრძლივ ასევე მოკლევადიან მიზნებთან. მარკეტინგის სტრატეგია საჭიროებს საკმაოდ ხშირ გადახედვას. აუცილებლობის შემთხვევაში მასში უნდა იქნეს შეტანილი კორექტივები საბაზრო ტენდეციებისა და ტურისტული პროდუქტის ევოლუციაში ნებისმიერი სხვა ცვლილების გათვალისწინებით. მარკეტინგის სამი მთავარი შემადგენელია: საქმიანობა, კომუნიკაცია და დისტრიბუცია.

ეკოტურიზმის მარკეტინგული პროფილის დასადგენად მნიშვნელობა აქვს ტურის არჩევის ფსიქოლოგიურ, ქცევით და მოტივაციურ ასპექტებს. ეს იძლევა ტურფირმის მიერ მარკეტინგული სტრატეგიის განსაზღვრის საშუალებას 5 შემადგენელის მიხედვით: პროდუქტი, ფასი, ადგილი, წინწაწევა, კავშირი საზოგადოებასთან.

კვლევებმა, კლიენტის მიერ არჩევანის გასაკეთებლად, გამოკვეთა ეკოტურის სამი უმნიშვნელოვანესი ელემენტი:

1) მომავალი მოგზაურობის რაიონის უნიკალურობა;

2) გიდების პროფესიონალიზმი;

3) აქტიური დასვენების შესაძლებლობა.

ეკოტურისტების 45% განმეორებით მონაწილეობს იგივე ეკოტურებში, დანარჩენები ისწრაფვიან ახალ სათავგადასავლო ეკოტურებში მონაწილეობისაკენ. სწორედ ამიტომ ტუროპერატორები გულისხმიერად უნდა რეაგირებდნენ კლიენტების გამოცდილებაზე, რისთვისაც უნდა დაამუშაონ ახალი ტურები, ხოლო დამუშავებული ტურები და პროგრამები ახალბედებს შესთავაზონ. გამოცდილი ეკოტურისტები, როგორც წესი, აქტიური დასვენების რამდენიმე სახეს ათავსებენ ერთ ტურში და თან დიდ ყურადღებას უთმობენ წყალზე მოგზაურობას.

რაც შეეხება განთავსების საშუალებათა არჩევანს ეკოტურისტების 40% უპირატესობას აძლევს სოფლებში გაჩერებას; 27% - კარვის ბანაკებში; 21% - კომფორტაბელურ სასტუმროში; 33% - სხვა სასტუმროებში. კანადის ტურიზმის სამსახურის მონაცემებით სათავგადასავლო ტურიზმში ტურისტთა 41% უპირატესობას აძლევს კოტეჯებში და ”ხიჟინებში’’ (ხის სახლები), ხოლო 40%-ზე მეტი - კარვის ბანაკებში გაჩერებას.

8. 
   biofizikuri zemoqmedeba abiotur da biotur sistemebze;
   

Tu adre ekologia moiazreboda rogorc erT-erTi biologiuri dargi, romelic Seiswavlida cocxal organizmebs, maT saarsebo garemos da maTze moqmed abiotur, biotur Tu antropogenur gavlenebs, bolo daaxloebiT oTxi aTeuli welia, rac ekologiis arsi da mniSvneloba sagrZnoblad gaizarda. warmoiSva ekologiis Semadgeneli dargi gamoyenebiTi ekologia da a.S. ekologiuri problemebis gareSe ar rCeba mZime mrewveloba, mSenebloba, transporti, msubuqi da kvebis mrewveloba, samxedro saqme, abioturi, bioturi Tu anTropogenuli zemomqmedi faqtorebi aracocxal da cocxal bunebaze, sainformacio saSualebebze da mravali sxva. swored ekologia aris is dargi, romelic Seiswavlis biofizikur zemoqmedebas abiotur da biotur sistemebze.

dedamiwa dasaxlebulia florisa da faunis warmomadgenel saxeobaTa uricxvi raodenobiT da biomravalferovnebiT. ekvatoridan CrdiloeTi polusisaken da samxreTi polusisaken, dasavleTiT da aRmosavleTiT sxvadasxva meridianebsa da ganedebSi sxvadasxva simWidroviT aris dasaxlebuli cocxali organizmebi. rTulia cocxal organizmebs Sorisi urTierTdamokidebulebebi, zogjer konfliqturi, zogjer parazituli, zogjer simbiozuri da miuxedavad amisa maT Sorisi kvebiTi jaWvebi: producentebis, konsumentebis da reducentebis saxiT.

garemos mdgradi wonasworobis pirobebSi daculia rogorc saarsebo garemo, ise populaciebis ricxovnoba. garemomcvel garemoSi adgili aqvs garkveul kataklizmebs, miwisZvrebs, tornadoebs, mJave wvimebs, radiacias, tyis xanZrebs da mraval sxva abiotur movlenas, romlebic garemos cvlas iwveven, icvleba klimatic. zogma cvlilebam SeiZleba gamoiwvios daTboba – dadebiTi ukukavSiri, zogma ki sawinaaRmdego Sedegi – uaryofiTi ukukavSiri. industriuli warmoebisas ixarjeba nedleuli da energia, warmoebisas warmoiqmneba narCenebi. narCeni produqtebi wamlaven wyals, haers da niadags. mosaxleobis raodenobis swrafi zrda iwvevs aramarto ekologiur kriziss, SimSils da siRaribes, aseve garemos ganadgurebas, radgan met adamians meti sacxovrebeli sivrce da meti sakvebi sWirdeba. garemos dabinZureba mimdinareobs aseve garemos sayofacxovrebo pirobebSi energiis gadametebuli da araekonomiuri gamoyenebiT, gaTbobis mowyobilobaTa gamonabolqviT, qimiuri nivTierebebis moxmarebis Sedegad, sasmeli wylis gaflangviT da sxv. wylis da haeris, niadagis dabinZureba, energiisa da miwis farTobebis gadametebuli gamoyeneba, transportiT gamowveuli xmauri da gamonabolqvi Znelad gadasaWrel problemaTa ricxvs miekuTvneba. amis TvalsaCino magaliTia e.w. “smogi’’. (ori inglisuri sityvis kombinacia smoke da fog ).smogis warmomqmneli reaqtantebi manqanebisa da samrewvelo seqtoris gamonabolqvia. mas xSirad arasasiamovno sunic aqvs. smogs SeuZlia zegavlena moaxdinos adamianis janmrTelobaze, daazianos mcenareebi da cxovelebi. 1952 wlis dekemberSi londonSi ramdenime dRis ganmavlobaSi 4000 adamiani daiRupa da daavadda murisa da gogirdis naerTebis maRali koncentraciisagan, romelic uZravi sqeli nislis saxiT dabinZurebuli haeris masisagan warmoiSva.

garemos damabinZurebelia agreTve iseTi abioturi faqtori, rogoricaa mJave wvimebi. es dasaxeleba aerTianebs movlenebs – mJave nisli, mJave Tovli da a.S. mJave wvimis ori umTavresi komponentia gogirdmJava da azotmJava. gazrdili mJavianoba wyalSi Tevzis populaciis mkveTr Semcirebas iwvevs. Tevzebis saxeobaTa mxolod mcire ricxvs SeuZlia gadarCes da mJave areSi reproduqcia ganaxorcielos. Rrublebis sxvadasxva mimarTulebiT gadaadgileba, maTi moZraoba sxvadasxva simaRleze horizontaluri Tu vertikaluri mimarTulebiT, ganapirobebs mJave wvimebis wamosvlas am Rrublebis warmoSobis adgilidan sruliad sxvadasxva siSoreze.

cneba biofizika gulisxmobs cocxalis da aracocxalis zemoqmedebas rogorc: 1) aracocxal garemoze ise 2) cocxal garemoze. viciT rom ekologia swavlobs cocxal organizmebs, maT saarsebo garemos da maTze zemoqmed abiotur, biotur da antropogenul faqtorebs. cocxal da aracocxal garemoze zemoqmedi samive am faqtoris Semswavleli sagania – faqtorialuri ekologia. nebismieri am faqtorTagani axdens zemoqmedebis obieqtze an dadebiT an uaryofiT gavlenas, an droebiT ganurCevel gavlenas. es faqtorebi moqmedeben obieqtze pirdapir an arapirdapir. am faqtorebis zemoqmedebis procesSi mimdinareobs evolucia, mutaciebi, SeguebulTa gadarCena da SeuguebelTa gadaSeneba. garemos stabilurobaze bevrad aris damokidebuli biomravalferovnebis arseboba. icvleba aracocxali garemo, klimati, temperatura da mravali sxva abioturi parametri. bioturi garemo Tavis mxriv moqmedebs abiotur garemoze da iwvevs mis cvlilebebs. gansakuTrebiT TvalSi sacemia antropogenuli zemoqmedebiT gamowveuli cvlilebebi. garemoze zemoqmedebis SefasebiT irkveva, rom msoflios mraval qveyanaSi Seqmnilia mtknari wylis saerTo deficiti, misi wyaroebis TandaTanobiTi degradacia da dabinZurebis mateba. amis mizezebia – wylis obieqtebze arasakmarisad gawmendili Camdinare wylebiT da samrewvelo narCenebiT dabinZureba, bunebrivi wyalSemkrebi farTobebis Semcireba, tyis masivebis ganadgureba, sasoflo-sameurneo saqmianobis araswori meTodebiT warmoeba

saqarTvelo mdidaria rogorc zedapiruli ise miwisqveSa, maT Soris Termuli da mineraluri, wylis resursebiT. bevria bunebrivi da xelovnuri tba. 43 wyalsacavidan 35 aRmosavleT saqarTveloSia da gamoiyeneba rogorc hidroenergetikis ise irigaciis miznebisaTvis. wylis dabinZurebis ZiriTadi wyaroebia: komunaluri kanalizacia, sawarmoo da samedicino dawesebulebebis Camdinare wylebi. dabinZurebis difuziuri wyaroebia: - Camonadeni sasoflo-sameurneo farTobebidan da sayofacxovrebo narCenebis poligonebidan (nagavsayrelebidan). wylis resursebze seriozul uaryofiT gavlenas axdens mineraluri sasuqebis gamoyeneba. mravali regionis wylebSi gamovlenilia pesticidebi da qimikatebi. wyalsatevrebis potencialuri damabinZurebelia mecxoveleobis kompleqsebisa da mefrinveleobis fabrikebis gauwmendavi Camdinare wylebi.

saqarTvelos teritoria saxifaTo geologiuri procesebis da stiqiuri movlenebis ganviTarebisa da maT mier gamowveuli uaryofiTi Sedegebis mixedviT erT-erT urTules regions warmoadgens msoflios mTian mxareTa sistemaSi. aq mimdinareobs TiTqmis yvela saxis saxifaTo geologiuri procesebi: mewyerebi, Rvarcofebi, erozia, zRvis napirebis gadarecxva, wyaldidobebi da maTTan dakavSirebuli datborvebi, Tovlis zvavebi. saqarTvelo mdidaria mJave, tute, neitralur, PH-is mqone niadagebiT, aris Savmiwa, wiTelmiwa niadagebi da sxv. yvela am niadagebze da niadagebSi aris Sesabamisi mikro da makro flora, mikro da makrofauna, warmoqmnilia biocenozebi, biogeocenozebi, mikro da makro ekosistemebi.

niadagebis qimiur Sedgenilobas didi mniSvneloba aqvs tyeebis SenarCunebisaTvis. saqarTveloSi tyiT dafarulia respublikis saerTo farTobis 39,6%. igi warmodgenilia 350-mde sxvadasxva saxis xe da buCqiT, balaxovani mcenareulobiT.

am tyeebSi binadroben sxvadasxva saxeobis qvewarmavlebi, frinvelebi, ZuZumwovrebi. mravalferovania uxerxemlo cxovelTa warmomadgenlobac. saqarTvelos tyeebSi binadroben e.w. “wiTel wignSi’’ Setanili: TiTqmis gamqrali saxeobebi; saxeobebi, romelTac emuqreba swrafi gadaSeneba; iSviaTi saxeobebi; Zlier SezRuduli gavrcelebis saxeobebi. yvela am saxeobas miniWebuli aqvs daculobis statusis aRmniSvneli kategoria:

EX (Extinct) anu “gadaSenebuli”;

EW (Extinct in wild) anu “bunebaSi gadaSenebuli”;

CR (Critically endangere) anu “kritikul safrTxeSi myofi’’;

EN (Endangered) anu “safrTxeSi myofi’’ da sxv.

saqarTvelos faunidan 141 saxeoba Setanilia wiTel nusxaSi. saqarTvelos floridan 56 saxeoba (maT Soris aris endemuri saxeobebic).

9. 
   ekoturizmis saxeebi;
   

dReisaTvis ganarCeven ekoturizmisa da ekoturebis Semdeg saxeebs: samecniero turizmi, bunebis istoriis turebi, saTavgadasavlo turizmi, mogzauroba bunebriv rezervatebSi, turizmi kempingebSi da qaravnebiT, agroturizmi, fermeruli da sasoflo turizmi.

1. 
   samecniero turizmis SemTxvevaSi turistebi monawileoben bunebis sxvadasxva saxis kvlevebSi, savele dakvirvebebSi, cxovelTa sxvadasxva saxeobis populaciaTa ricxovnobis, genofondis SeswavlaSi. Aakvirdebian da swavloben mcenareTa samyaros, awarmoeben dakvirvebebs gansakuTrebiT dacul teritoriebze (gdt), rogorebicaa: nakrZalebi, aRkveTilebi, nacionaluri parkebi, bunebrivi Zeglebi. samecniero ekoturizms miekuTvneba sazRvargareT warmoebuli samecniero-kvleviTi eqspediciebi, agreTve universitetebisa da institutebis sabunebismetyvelo fakultetebis studentTa savele praqtikebi.
   

samecniero turizmSi monawileoba SeiZleba miiRon rogorc momijnave samecniero dargebis warmomadgenlebma, ise sruliad sxvadasxva dargis warmomadgenlebma, romelTac aqvT sxvadasxva samecniero Tu esTeturi moTxovnilebis dakmayofilebis interesi.

2. 
   bunebis istoriis turebi. Ees aris mogzauroba bunebisa da adgilobrivi kulturis Secnobis mizniT. rogorc wesi aseTi turebi warmoadgenen saswavlo, samecniero-popularuli da Tematuri eqskursiebis erTobliobas, romelic xorcieldeba specialurad mowyobil ekologiur marSrutebze. Aam turebs miekuTvneba agreTve moswavleTa laSqrobebi bunebaSi, romlis drosac maswavlebeli an eqskursiamZRoli Sesabamis saubrebs utarebs garemomcveli bunebis Sesaxeb.
   
3. 
   saTavgadasavlo turizmi (outdoor), moicavs yvela mogzaurobas, romelic dakavSirebulia adgilgadanacvlebis aqtiur saSualebebTan, bunebaSi dasvenebasTan, axali mZafri SegrZnebebis, STabeWdilebebis aRqmasTan, turistis mier fizikuri formis ganviTarebasa da ukeTesi sportuli Sedegebis miRwevasTan. saTavgadasavlo turizmis mravali saxe eqstremalurad iTvleba, rameTu did riskTan aris dakavSirebuli. amasTan es ekoturizmis yvelaze ufro swrafad ganviTarebadi saxea marTalia ZviradRirebuli, magram qveynisaTvis metad Semosavliania. saTavgadasavlo turizms xSirad `mZime ekoturizms~ uwodeben, radgan turistis mier Tavgadasavlis Ziebis motivacia xSirad aRemateba bunebis dacvis motivacias. saTavgadasavlo turizms xSirad aigiveben sportul turizmTan da aqtiur turizmTan, romlis drosac turistebi aqtiuri xerxebiT gadaadgildebian. magram es yovelTvis ase ar aris, mag. fexburTelebi matCis Casatareblad sxvadasxva qveynebSi dadian, agreTve Wadraki, SaSi da sxv. Aar aris dakavSirebuli im riskebTan, rasac saTavgadasavlo turizmi moicavs. Aamave dros saTavgadasavlo turizmi iseT mogzaurobasac moicavs, romlis drosac ar gamoiyeneba gadaadgilebis aqtiuri xerxebi msoflio bazarze saTavgadasavlo turizmi (adventure tourism) didi moTxovnilebiT sargeblobs. erTi da igive turoperators bazris am segmentSi SeuZlia momsaxurebis farTo speqtris SeTavazeba dawyebuli tyeSi fexiT gavlidan antarqtidaSi eqspediciiT damTavrebuli. dRes msoflio turisrul bazarze saTavgadasavlo turizmi ara mxolod mogzaurobaa Tavgadasavlebis mizniT, aramed es aris turebi uCveulo da araodinaluri elementebiT.
   
4. 
   mogzauroba bunebriv rezervatebSi. Mmogzaurobis es saxe mravali turistis yuradRebas ipyrobs. Mmag. laTinur amerikaSi Camsvleli turistebis 48% arCevs bunebriv rezervatebSi mogzaurobas. Mmraval qveyanaSi ekologiuri eqskursiebis am saxes namdvil Soud aqcevs xolme. aSS-is ielostounis nacionalur parkSi, sadac eqskursiis xangrZlivoba wuTobrivad aris gawerili, eqskursia tardeba geizerebis aqtivobis periodSi. Bbunebrivi obieqtebis naxva, gansakuTrebiT gamoqvabulebis mimdinareobs feradi ganaTebis, musikis, aborigenebis cxovrebis amsaxveli Teatralizebuli warmodgenebis TanxlebiT. ekoturizmis es saxe gansakuTebiT aris ganviTarebuli avstraliaSi da mas xSirad “ekoturizmis ganviTarebis avstraliur models” uwodeben.
   
5. 
   turizmi kempingebSi da qaravnebiT didi popularobiT sargeblobs, rogorc Tavgadasavlebis moyvarul, aseve garemos dacviT dainteresebul turistTa Soris. turizmis am saxeobidan adgilobrivma mosaxleobam Semosavlebi SeiZleba kempingebisa da qaravnebis gasaCerebeli adgilebis gaqiravebiT, aseve pirveli moxmarebis sagnebisa da xalxuri rewvis nimuSebis gayidviT miiRon.
   
6. 
   agroturizmis idea gaCnda ramdenime wlis win espaneTsa da italaSi, sadac turizmis am saxeobis ganviTarebisaTvis Sesabamisi sakanonmdeblo bazac ki momzadda. agroturizmisaTvis turistuli produqtis safuZvels sxvadasxva donis fermeruli meurneobebi qmnian. fermeruli meurneoba, romelic Rebulobs turistebs unda mdebareobdes ekologiurad sufTa garemoSi, lamaz bunebaSi, mimdebare teritoriaze unda iyos kulturul-istoriuli Zeglebi, misasvleli gzebi da Sesabamis teritoriaze iwarmoebodes sasoflo-sameurneo produqciis minimum 40% da SenarCunebuli iyos meurneobis tradiciuli teqnologiebi. mniSvnelovania adgilobrivi mosaxleobis profesiuli momzadeba da turistul produqtze moTxovnis Seswavla. turizmis es saxeoba popularulia safrangeTSic.
   
7. 
   fermeruli da sasoflo turizmi rig evropul qveynebSia popularuli. turizmis es saxeoba TiTqmis identuria agroturizmisa, romlis monawileni ganTavsebis saSualebebad iyeneben fermebs, ranCoebs an calkeul kerZo saxlebs. fermis sabazo adgilad gamiyenebiT turistebs SeuZliaT mTeli raionis masStebiT gadaadgildnen. turizmis am saxeobis moyvarul turistTa motivaciaa: bunebasTan ganmartoeba, sufTa haeri, ekologiurad sufTa sakvebi, mdgomareobis cvlileba, adamianTa naklebi raodenoba, cxovrebis sxva ganrigi da kultura da rac aranakleb mimzidvelia – turis iafi fasi. soflebSi mcire droiT cxovreba adamianebs uxsnis stress, uumjobesebs janmrTelobas da iReben fsiqologiur gantvirTvas.
   

10. 
    bunebrivi garemos monitoringis CarCoebis gansazRvra;
    

ekologiis namdvili mdgradobis Sefasebis idealuri faza aris saqmianobis erTi CarCos yvela aspeqtis Sefaseba, romelic gvexmareba ganvasxvavoT erTmaneTisgan bunebrivi, socialuri da ekonomiuri miznebi. nebismieri saxis monitoringis wamowyebis pirveli nabiji aris raRac CarCos ganviTareba. CarCo warmoadgens cxrils, romelic gamoavlens logikur gzebs, raTa warmodgenil iyos urTierTkavSiri operaciul miznebsa da monitoringis teqnikas Soris. ekologiuri operatorebi adgenen CarCos maT biznes-gegmasTan erTad. monitoringis CarCo, romelic moicavs ekologiis mdgradobis yvela aspeqts, unda iyos Cawerili biznes-gegmaSi, vinaidan warmoadgens moqmedebaTa-operaciaTa dacvisaTvis principul dokuments. CarCos ganviTarebisaTvis kritikulia xuTi nabiji:

• 
  miznebisa da amocanebis dasma;
  
• 
  indikatorebis identificireba;
  
• 
  indikatoris mimdinare statusis dadgena an Tu ar aris dadgenili misi winaswarmetyveleba;
  
• 
  yoveli indikatoris sasurvel mdgomareobaze gadawyvetilebis miReba;
  
• 
  monitoringis teqnikaze gadawyvetilebis miReba.
  

monitoringis monacemebis Sefaseba saWiroebs ganisazRvros Seicvala Tu ara garemos viTareba ekologiisa da vizitorebis an sxva gavlenis gamo. bunebrivi garemos pirobebis Sefaseba moiTxovs saSualo da xangrZlivvadian valdebulebebs, vinaidan bevri garemocvlilebebi ar vlindeba didxans. monitoringis sami yvelaze cnobili teqnikaa:

1. rutinuli dakvirveba;

2. fotodokumentacia;

3. miwis nakveTebis gamoyeneba;

rutinuli dakvirveba SeiZleba ganxorcieldes personali naturalistebis mier turebis ganmavlobaSi. monacemebi grovdeba da Seiyvaneba cxrilebSi. turebis dros gamoyenebuli sacxovrebeli adgilebis fotodokumentacia aris monitoringis zusti da Rirebuli teqnika. miwis nakveTebis gamoyeneba uzrunvelyofs ufro zust misawvdomobas vidre dakvirveba, vinaidan monitoringis zona standartizebulia.

ekologiuri mdgradoba damokidebulia ara mxolod mis SeTavsebadobaze bunebriv garemosTan, aramed mis finansur momgebianobaze da legalur garemoze. aranairi wamowyeba ar gadarCeba, Tu mas ar SeeZleba mogebis warmoqmna, ramac unda dafaros xarjebi. finansuri da legaluri mxriv ekologia gansxvavebuli biznesia. misi sruli potencialis gasaTviTcnobiereblad ekologebs uwevT mravali aqcionerebis moTxovnebTan Sejaxeba.

yvela kargi biznesgegma Sedgeba Semdegi ganyofilebebisgan:

• 
  SeTavazebuli produqtis an momsaxurebis aRwera;
  
• 
  bazris analizi;
  
• 
  SeTavazebuli marketinguli strategiebis Sejameba;
  
• 
  SeTavazebuli menejeruli gundis kvalifikaciis aRwera;
  
• 
  proeqtebis Sesrulebis cxrilis wardgena;
  
• 
  axalwamowyebis SesaZlo riskis ganxilva.
  

uaRresad mniSvnelovania produqtebis da servisebis prezentacia, rac ganmaviTareblebis miznis safuZvels warmoadgens. amasTan dakavSirebiT bevri kiTxva warmioSveba,.

yvelanair investicias moyveba garkveuli riski da mewarmeebma da investorebma unda icodnen Tu ra saxis aris es riskebi. riski warmoiqmneba proeqtis ganxorcielebis sxvadsxva safexurze. riskebis ganazRvrisa da Sefasebis nawilia investorebisaTvis “gamWvirvalobis’’ uzrunvelyofa. ekologiuri adgilis mflobelebi iyeneben finansur da legalur daxmarebas. konsultatebis, buRaltrebisa da advokatebis gamoyeneba SeiZleba iyos Zviri. magram ganmaviTareblebs da menejerebs SeuZliaT Seamciron fasebi saWiro davalebebis SesrulebiT da ZiriTadi informaciis SekrebiT. biznesis mxardamWeri organizaciebi Cveulebriv uzrunvelyofen maTTvis uamrav informacias ufasod an dabal fasad da axla uamravi instituti mxars uWers arasamTavrobo organizaciebis Seqmnas.

monitoringma fokusireba unda moaxdinos garemoze mniSvnelovan zemoqmedebaze. gzS-s auditi ki exeba Sedarebas nawinaswarmetyveleb zemoqmedebaTa da im zemoqmedebaTa Soris, romlebic warmoiSvnen proeqtis ganviTarebis Semdeg. amrigad, monitoringis, mizania uzrunvelyos meqanizmi, romelic daexmareba imis darwmunebaSi, rom Semarbilebeli RonisZiebebi ganxorcielebulia da maT aqvT sasurveli Sedegi.

11. 
    ekoturizmis warmoSoba da ganviTareba;
    

ekoturizmis warmoSobis erT-erTi ZiriTadi winapiroba aris, masiuri turizmis Sedegad, gazrdili antropogenuli zemoqmedeba bunebriv da kulturul-istoriul turistul resursebze. aseTi zemoqmedeba turistuli tempebis zrdis pirdapirproporciulia sto-s (saerTaSoriso turistuli organizacia) prognozis mixedviT naTeli xdeba winaaRmdegobebi turistuli moTxovnilebebis dakmayofilebasa da turistuli resursebis racionalurad gamoyenebas Soris. masiuri turizmis garemoze da turistul resursebze negatiuri gavlenis aspeqtebi, jer kidev gasuli saukunis 70-ian wlebSi, aRiniSneboda sazRvargareTis qveynebis samecniero kvlevebSi. dReisaTvis, antopogenuli zemoqmedeba praqtikulad turindustriis yvela seqtorSi aRiniSneba.

msoflio meurneobis globalizaciis zrdasTan erTad, adgili hqonda dedamiwis geografiuli garsis negatiuri cvlilebebis zrdas, kerZod:

• 
  klimaturi cvlilebebi;
  
• 
  niadagis da miwebis degradacia;
  
• 
  ekosistemebis rRveva da biomravalferovnebis Semcireba;
  
• 
  energiis maragis da sxva saxis bunebrivi resursebis SezRuduloba da sxv.
  

am problemaTa globaluri xasiaTis gaTvaliswinebiT, maTi mxolod regionul an nacionalur doneze gadawyveta SeuZlebelia. amitom, germanel konsultantTa sabWom, gamoyo problemaTa ramdenime tipiuri modeli, romelTac sindromebi ewoda:

1. 
   utilizaciis sindromi;
   
2. 
   ganviTarebis sindromi;
   
3. 
   narCenebis sindromi.
   

problemebis aqtualobis Sesabamisad gaizarda Sesabamisi publikaciebis, TaTbirebis, konferenciebis raodenoba. 1992 w. 14 ivniss geo (gaerTianebuli erebis organizacia)-Si Catarebul konferenciaze 182 sxvadasxva qveynis mTavrobis mier miRebul da xelmoweril iqna dokumenti turizmis industriaSi garemos dacvisa da ganviTarebisaTvis (UNCED), es dokumenti cnobilia `dRis wesrigi 21~-is saxelwodebiT, masSi Semdegi principebia asaxuli:

• 
  mogzaurobam da turizmma unda Seitanos Tavisi wvlili ekosistemis dacvis, Senaxvis da aRdgenis saqmeSi;
  
• 
  garemos dacva turizmis ganviTarebis procesis aucilobel nawils unda Seadgendes;
  
• 
  turizmis ganviTarebis problemebi unda wydebodes adgilobrivi dainteresebuli mosaxleobis monawileobiT;
  
• 
  saxelmwifoebi movaleni arian gaafrTxilon erTmaneTi bunebrivi stiqiuri ubedurebis Sesaxeb, romlebic SesaZloa uSualod turistebs Seexos;
  
• 
  turizmis ganviTarebam unda uzrunvelyos da xeli Seuwyos adgilobrivi mosaxleobis kulturisa da interesebis SenarCunebas da a.S.
  

xazgasmuli iyo turizmis sakiTxebSi nacionaluri administraciebisaTvis prioritetul mimarTulebaTa Semdegi sferoebi:

1. 
   turorganizaciebis ekonomikuri, socialuri, kulturuli da bunebrivi Semadgenlobis ganviTarebis Sefaseba.
   
2. 
   swavleba, ganaTleba da sazogadoebrivi gageba mdgradi ganviTarebis procesebisa.
   
3. 
   turizmis sicocxlisunariani dagegmareba.
   
4. 
   ganviTarebis procesSi sazogadoebis yvela seqtoris monawileobis uzrunvelyofa.
   
5. 
   partnioroba sicocxlisunariani ganviTarebisaTvis da sxv.
   

xolo turistuli kompaniebisaTvis Semdegi 10 amocana daisaxa:

1. 
   bunebrivi turistuli resursebis procesebis minimizacia, ganmeorebiTi gamoyeneba da recirkulacia.
   
2. 
   gamoyenebadi energiis SenarCuneba da marTva.
   
3. 
   mtknari wylis resursebis marTva.
   
4. 
   Camdinare wylebis marTva.
   
5. 
   saSiSi nivTierebebis marTva.
   
6. 
   transportis da transportirebis marTva.
   
7. 
   miwis gamoyenebis dagegmva da marTva.
   
8. 
   mosamsaxureebis, klientebis da adgilobrivi mcxovreblebis CarTva garemos problemebis gadawyvetaSi.
   
9. 
   mdgradi ganviTarebis proeqtebis damuSaveba.
   
10.