Retten til et hjem

Retten til et hjem

Retten til bolig er regulert gjennom lov om sosiale tjenester i NAV og helse- og omsorgstjenesteloven, og er kanskje den viktigste enkeltoppgaven norske kommuner har i dag på helse- og sosialrettens område. Å ha et tak over hodet er essensielt for alle individer, både for å kunne leve trygt, føle menneskeverd samt for å forhindre sykdom. Likevel er ikke det å kun ha tak over hodet tilstrekkelig for at personer som er uten fast bolig skal ha noe man kan kalle et hjem. At flere i Norge heller velger å sove ute enn å ta imot kommunens tilbud om en plass på et midlertidig botilbud bør derfor være et varsko for alle norske kommuner, og beskriver i stor grad standarden på flere av de midlertidige tilbudene. Gatejuristen ser videre med stor uro på de mange unge som blir plassert i midlertidige botilbud. Unge som knapt har nådd myndighetsalder bør verken bo på hybelhus eller i bokollektiv med andre rusavhengige. I formålsparagrafen til sosialtjenesteloven står det eksplisitt at kommunen skal forebygge sosiale problemer. Jeg tror neppe noen som har besøkt disse stedene er enige i at slike plasseringer forebygger sosiale problemer.

Å ha et hjem er mer enn å ha et tak over hodet, og alle mennesker har et grunnleggende behov for å ha et eget sted hvor man kan pleie sitt privatliv. Særlig for personer med rusproblemer eller psykiske lidelser er et hjem en nødvendighet for at man skal kunne leve med sykdommen sin. Man kan bare tenke seg hvordan det er å leve med psykiske lidelser på et sted hvor man aldri får fred, hvor det aldri er rolig om nettene eller hvor man konstant er redd for hva naboen vil finne på. Dette er personer som trenger trygghet og stabilitet, og som kanskje mer enn noen andre har behov for å kjenne på følelsen av integritet, verdighet og selvbestemmelse. Å lovfeste en rett til noe mer enn bare et tak over hodet vil derfor være et viktig steg i retning av å skape et tryggere samfunn bygget på respekt og menneskeverd.